RUNDERING
er en stor og sammensatt øvelse der hunden skal løpe med høy nese og scanne vinden for luktmolekyler.
Hunden skal løpe i system til den værer menneskelukt, da skal den være ulydig, finne kilden til lukten og melde fra til fører.
Hundene melder med halsgiving (bjeffing) eller bringkobbel (melde-halsband)
Hunden skal løpe der fører sender: 50-70m ut til siden, dreie 20-40m fremover,
dreie tilbake til fører, som sender den ut i ny sløyfe på motsatt side, mens han går fremover på ”midtlingja”,
en vei eller lingje i terrenget.
Rundering finnes i politiets godkjenningsprogram + rundering i bygning,
redningshundene, i forsvaret, og i konkurranse NBF Nordisk stil og RIK-programmet.
3 Cert i rundering=brukshund-championat.
DU TRENGER
Det er et must å lære inn rundering der terrenget er åpent og flatt med litt busker og gjemme seg bak.
En trenger 4-6 andre ihuga med seg, på et runderingslag.
Laget må planlegge / forklare hvordan en vil ha treninga, figurantene må kunne leke og få hunden til å like seg,
og en person må ’styre midtlingja’.
En god runderingshund må være lett i terrenget, passe selvstendig, ha god jakt, god nese og det er best med
en noenlunde førbar hund så du får den til å gå der du vil, så du får dekket terrenget.
Den må dessuten tørre å løpe ut alene.
Forøvrig trenger du et dekken, (løs hund under trening skal være merket) baller, filler godbiter el l.
og velger du bringkobbelmelding trenger du bringkobbel og påvisingsline.
OVERVÆRS-SØK
De første opplevelsene hunden lykkes med, vil den falle tilbake på når den blir frustrert eller sliten!*
Gjem derfor folk som hunden liker i skogen og la hunden lykkes med å finne dem i motvind, uten spor- på overvær!
Utvid til å gjelde ”alle mulige” og la dem gjøre det morro for hunden der ute.
Tren når det er god vind og vit nøyaktig hvor de er.
(*Har du tenkt å jobbe spor med den samme hunden, er det av denne grunn best å legge et solid spor-grunnlag
før du starter med rundering. Da slipper du en hund som jukser på overvær i sporet.)
FIGURANTINTERESSE
Hunden må tørre å løpe alene inn i skogen og finne folk. Ikke alle hunder er like tøffe,
så dette er det smart å bygge opp over tid: Still opp hunden, la hunden se det løper ut folk med leke/godbiter
rett ut fra midtlingja (gi påvirkning), si gerne kommando ”runder!”, og send hunden rett ut i lek.
Figuranten ligger helt passiv til hunden finner, og så leker/godbit/roser han hunden helt inn til midtlingja
mens fører er passiv. Gjør det samme på motsatt side. Bruk gjerne litt motvind på midtlingja og la
figuranten dreie litt fremover, før han gjemmer seg. (system) Ikke så lurt å slippe hunden midt i sporet, heller:P
Når dette sitter, la hunden se fig løpe ut og gjemme seg, ta hunden bort, ta hunden frem, still opp og send.
Hunden lærer å gjøre funn der du stiller ham opp og sender ham, ikke bare fordi han har sett at det er noen, der.
(Har du eller andre en hund som er usikker på fremmede, anbefaler jeg på det sterkeste denne typen trening!!)
SYSTEM
De fleste starter med melding og system samtidig, i skogen.
Det har jeg også gjort, men kommer aldri til å gjøre det igjen.
Det er mye enklere for hunden å få flyt i systemet, når den ikke skal konsentrere seg om alt på en gang…for meg også!
Jeg aner ikke på hvor mange timer jeg og laget vårt har brukt på å korrigere feil som oppstod,
spesielt med bakslag, fordi vi ikke hadde noen god modell på system.
Så derfor: SYSTEM: Når hunden er blitt trygg ute hos figurantene, leker først figuranten hunden 10m fremover i terrenget,
tar hunden rolig i halsbåndet, avslutter leken og stiller hunden opp med front mot fører/midtlingja.
På andre siden av midtlingja, 50 m ute, står ny figurant klar, vifter og huier, løper 10m fremover og gjemmer seg.
Hunden slippes inn til fører, som stiller den opp og sender hunden videre ut på den nye figuranten.
Denne leker hunden 10m fremover i terrenget, stiller hunden opp, det gis påvirkning av første fig som har avansert
fremover på motsatt side, hunden slippes inn til fører som sender hunden osv. osv.
Det er smart å få systemet inn i blodet på hunden, fordi den lærer å dekke terrenget på en effektiv og rasjonell måte,
uten mye rop og mas fra deg. Kjør rett i lek, det er helt greit og vente med meldinga. Det blir bedre flyt på denne måten.
BLINDSLAG (tomslag uten figuranter)
Fører holder hunden på midtlingja og hunden ser en figurant på hver side gå ut. (Dobbel påvirkning)
Hunden gjemmes og første figurant blir tatt inn og gjemt mellom de andre på midtlingja.
Hunden stilles opp og sendes, den leter og kalles etter hvert inn av hundefører som sender den ut på 2.fig.
som den finner. Belønning. Sy sammen flere og flere blindslag og funn i ulike settinger.
Slutt hver økt med å bygge hunden, så den er sulten på mer.
Han kan for eksempel godt få se fig gå ut, uten og ”få” den.
MELDING
En god melding trener du parallelt på lydighetsbanen. Der ser du hva som foregår,
og kan få meldinga sikker, uten tull og krøll. I skogen ser du ingenting. Tren til hunden melder på alt og alle.
Du har to meldingsformer å velge mellom:
Alternativ 1: HALSMELDING eller ”standhals” hvor hunden skal sitte eller ligge på pen avstand av figuranten
og bjeffe sammenhengende til fører kommer frem.
(Politi og forsvar++) Innlæring: Knytt hunden i et tre el.l. og ’gire’ hunden opp på en leke den liker.
Ikke la den stå i strupelenke! Ikke la hunden få tak i leka, og prøv å få hunden så frustrert at den kommer med lyd.
Belønn/ros/lek hver gang. La hunden bjeffe lenger og lenger, legg etter hvert på kommando,
koble hunden løs og belønn med å kaste leka/godbitene bak hunden for å få avstand fra deg.
Tren på alle folk i alle settinger. Hunden må like å gaule og ha god stemme.
Bakdel med halsgiving er i vind og i varme etter lang rundering.
Skarptrente hunder kan like å plukke litt på figuantene, fordi belønningen deres er å få bite fig:P
Viktig å belønne avstand!
Alternativ 2: BRINGKOBBEL
La hunden ha på seg bringkobbelet, både på trening og på tur. Ikke la den få ta det i munnen.
Lær først hunden å apportere en slangebit el.l. fra en hjelpefører.
La hunden etter hvert plukke løsbittet fra åpen hånd, på bakken. Tren i mange ulike settinger.
Senk ned bittet på bringkobbelet. Send hunden ut på fig, som ikke har løsbitt, men bare en åpen hånd på bakken.
Når hunden kommer, vipper fig bringkobbelet inn i munnen på hunden og roser/gir tegn til fører om å kalle inn.
Hunden skal ”avlevere” som vanlig apportøvelse.
Så kommer ”påv isning:” Fører setter på påvisningsline (5m tau) tar bittet ut av munnen på hunden
og kommanderer eks ’Vis mann!’, løper ut med hunden (la gjerne fig rope på hunden)
og lar den gå rett i lek med fig.
Bringkobbel-melding kan være litt krøkkete m.h.t. apporten som skal læres,
utstyr som må kjøpes m.m. men er en elegant og ”snill” meldingsform,
både for den som slipper å gaule og den som slipper å bli gault på:P
SETT SAMMEN:
Når alle delene sitter greit, syr en sammen blindslag, slag med funn, melding,
(påvisning for bringkobbelhunder) transport av fig inn til midtlingja og videre søk i en øvelse.
Det er en opplevelse å gå bak en rask og god runderingshund, når du ser han raser over midtlingja, ut på nytt slag! :’)
LYD/SYNSPÅVIRKNING/SPORLØSNING
Mange mener det er smart at figuranten skal gi påvirkning med lyd, som å klappe i hendene, kvistknekk,
spark i trær, eller synspåvirkning som å dukke opp, vinke og lignende.
Å gjøre dette en gang i blant på en hund som har lært å bruke nesa, er ikke så farlig.
Verre er det om det blir brukt på uerfarne hunder, eller som ekstrahjelp, når hunden ikke finner på første forsøk.
Da er det veldig lett for at hunden begynner å stoppe opp og lytte eller titte, eller avvente mer hjelp.
Mange hunder gidder ikke gå ut, for de har lært seg å være hjelpeløse.
Av og til kan det være rett å ”true” ut hunden, dersom den bare er lat og ulydig.
Men det kan føre til at hunden blir ”for lydig” og uselvstendig.
Finner hunden ikke fig, ta hunden inn, still opp, gi påvirkning, ta hunden vekk, ta hunden frem, og send…
... da gjør du ikke så mye galt :P
Har en trent system som over, vil dessuten hunden vanligvis gå ut, uten ekstra hjelp
Noen hunder har også lett for å ta sporet etter figurantene.
Tråkker en over feltet med noen spor først, slipper en som regel dette.
En kan evt. tråkke ”lurespor”, som fører inn på midtlingja.
For redningshunder er sporløsning gjerne ønskelig. De skal også melde på gjenstander, som ryggsekker, støvler m.m.
Jeg lærte også inn masse annet feil, bl.a å slippe bringkobbelet før hun var helt inne.
Det ble til feilmelding da jeg skulle korrigere det. Men jeg har en god hund og et tålmodig treningslag,
så vi fikk det på plass og VI ble brukshundchampion med Brenda alle sammen:-)
Og når vi ble champion, kan helt sikkert du greie det også!
Så lykke til, bikkjene elsker det, og det er dritkjekt;-)
